Iranske myndigheter har siden de kom til makten i 1979 brutt alle menneskerettigheter som finnes. Regimet har brutt alle skrevne og uskrevne regler når det gjelder human behandlingen av sine innbyggere, både i og utenfor landes grenser. For nærmere 70 millioner iranere er dessverre trussel, vold, fysisk og psykisk turtur, henrettelse, sensur og brudd på grunnlegende menneskerettigheter dagligdags. Iran er et av nyere tids verste diktatur stater der tyrannene i det islamske presteregimet har begått de groveste og mest barbariske overgrep ovenfor sivilbefolkningen gjennom 28år.  

Islamske prestestyre i Iran har innført sharialover og er en terror regime i ordets rette forstand som undertrykker alle religiøse minoriteter. Et regime der kvinner er annen rangs undermennesker uten noen form for rettsvern eller rettigheter. Et regime som forfølger, trakasserer og henretter homofile mennesker. Et regime der politisk opposisjonelle systematisk blir kidnappet, fengslet, torturert og henrettet. Et regime der barn, kvinner, homofile og motstandere blir steinet til døden. Henrettelsene er offentlige og lokale myndigheter oppfordrer befolkningen til å delta i steiningen. Den dødsdømte får først kroppen surret inn i et stramt klede. Deretter blir personen delvis begravd, i stående posisjon. Kvinner begraves til brystet, menn begraves til livet. Deretter blir det kastet steiner som sikrer en langsom og smertefullt død.  

Til tross for at alt det overnevnte er velkjent og ikke minst veldokumentert, så har den stadig rødere norske regjeringen ingen problemer med å ha kontakt på høyeste politiske plan. Norsk næringsliv med Statoil i fremste rekke og norske politikere, med Fremskrittspartiet som hederlig unntak, har ingen skrupler og ser ingen hinder for å handle med terror regime, inngå kontrakter eller være vertskap og gjester hos regimet. På den måten så legitimerer de og opprettholder regimets eksistens. Den rød-grønne regjeringen med utenriksminister Støre i spissen, har tydelig vist omverden at Norge driver med grenseløs hykleri. Det er tydeligvis ett sett med standarder og verdier som er godt nok for det norske folk og en helt annen for Irans befolkning. Støre hadde derfor ingen problemer med å ta imot kidnapperen, torturisten, overgriperen og nåværende Irans utenriksminister Manouchehr Mottaki. Og det på selveste frigjøringsdagen 8. mai. 

Paradoksalt nok så er venstresiden tilsynelatende veldig opptatt av etisk handel og verdiskapning. Noe som har kommet til synet hver gang det er debatt rundt hvor og hva pensjonsfondet (oljefondet) skal kunne investere i. Det er for eksempel slik at SV har store motforestillinger med å investere i den amerikanske supermarked kjeden Wal-Mart. Fordi etter SVs oppfatning er det ikke gode nok arbeidsforhold og kontrakter for de ansatte i bedriften. Men å investere og handle med ett av verdens verste terror stater, ja det har de ingen problemer med. Derfor har de sammen med resten av Stortinget stemt ned alle FrPs forslag om boikott av regimet i Iran. Derfor er de øvrige partiene både vert og gjester hos et regime som har henrettet over 140 personer bare hittil i år. Det er 70 mennesker deriblant mange barn som skal bli henrettet bare i den nære fremtid.      

For oss eksil iranere som er politiske flyktninger i Norge så har det vært på mange måter et tøft år under den rød-grønne Iran vennlige regjeringen. Mange av oss har opplevd de mest groteske overgrep et menneske kan oppleve før vi kom til vårt nye hjemmeland Norge. Et nytt hjemmeland som vi elsker og tjenestegjør hver eneste dag. På mange måter så opplever vi det som et slag i ansiktet og nytt overgrep, når vårt nye hjemmeland aktivt gjør det de kan for å holde liv i det grusomme regime som vi rømte fra. Det er tungt å oppleve at vi som har flyktet og motarbeidet diktaturet med livet som innsats blir plassert bak barrikader under oppsyn av norsk politi og iranske agenter, mens representanten for terror regimet slipper inn bakveien for å møte sin gode kollega Støre. Det gir en ubeskrivelig vond følelse å være vitne til ett sånn hykleri som jeg håper verken Støre, eller andre noen gang er nødt oppleve for å vite hvor jævlig det kjennes.    

Venstresiden er som vanlig så naive at de ønsker å løse alle verdens problemer gjennom dialog. Dersom vi ser resultatene av den form for diplomati venstresiden tar til orde for, så viser det seg helt klart at det er en mislykket form for dialog. For hvordan ellers kan de forklare at forholdene for sivilbefolkningen har blitt radikalt forverret etter den islamistiske revolusjonen i 1979, og spesielt etter at Ahmadinejad tok makten? Når medisinen ikke virker er ikke løsningen å pøse på med mer medisin. Når Iran ikke lytter, da må man kunne tenke i nye baner og endre strategi, og det før landet besitter atomvåpen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende