Utnevningen av Manuela Ramin-Osmundsen til statsråd er en skandale for Norge som nasjon. Osmundsen gikk av som UDI-leder i fjor på bakgrunn av UDI skandalen der det viste seg at hun hadde vært direkte illojal og ført regjeringen og Stortinget bak lyset. Avsløringene om at ledelsen i UDI har gått bak ryggen på ansvarlig politisk myndighet og innvilget en rekke søknader om oppholdstillatelse stikk i strid med klare politiske vedtak gjorde at Bjarne Håkon Hanssen måtte fjerne henne som direktør for UDI, ettersom regjeringen ikke kunne stole på henne. Også plutselig i dag så har den samme regjeringen som ble ført bak lyset av Osmundsen tillit til henne som statsråd. Dette er meget oppsiktsvekkende og merkelig måte å drive symbolpolitikk, selv for sosialdemokrater som ivrer etter å vise hvor innvandringsvennlige de er. Det er veldig vanskelig å forstå hvordan Osmundsen, som har mottatt så sterkt kritikk for sin rolle som leder av UDI, kan være statsråd for de samme sakene, i den regjeringen som fjernet henne.
Ikke nok med at Osmundsen har vist seg å være illojal mot demokratiet ved å ikke respektere Stortingets vedtak, men hun anser ikke Norge som sitt land. Det har hun gjentatt ved flere anledninger. Første gang i Aftenposten Morgen 24.02.2001 der man kunne lese:
Manuela Ramin-Osmundsen synes det er fantastisk å ha fått lære Norge å kjenne og i det daglige bidra med sin kompetanse. - Vi er nå vitne til en kraftig samfunnsendring, og det er fint å få være med å stake ut retningen. Men Norge er ikke mitt land. Mitt land er Martinique.
Og dette kan vi lese så sent som 03.08.2006 i Aftenposten: Ramin-Osmundsen er født i Frankrike, men hadde sin tidlige oppvekst på den franske øye Martinique, i det karibiske hav, der familien kommer fra. Hun står fast på sitt tidligere utsagn om at «mitt land er Martinique», så røttene stikker dypt.
Men for to uker siden fant Osmundsen ut at det å bli ”norsk” etter 16 år kan være svært så lønnsomt. Hva blir det neste? Kan jeg kanskje foreslå en forsvarsminister fra Russland? Mulla Krekar som sjef for PST? Eller hva med en olje- og energiminister fra Saudi-Arabia?